Synsfunksjon

Nedsatt syn kan for noen skyldes skader eller sykdom i øynene, for andre kan ulike tilstander, lidelser eller hjerneskader være årsak. Nedsatt syn arter seg på ulikt vis og kan bl.a. påvirke orienteringsfunksjon, forståelse av rom og retning, evne til deltakelse i aktiviteter, lesefunksjon og gjenkjennelse av personer og gjenstander. Personer som kan utnytte sitt nedsatte syn til ulike gjøremål, vet ofte selv hva de kan klare, og hvor skoen trykker. Gode individ- og miljørettede løsninger gir et godt grunnlag for å skape mestringsopplevelser.

Brillebehov

Brytningsfeil i øynene er svært vanlige tilstander som gjør mange personer avhengige av briller eller kontaktlinser for å se best mulig på avstand og nært hold.

Selv om personer med nedsatt syn ikke oppnår normalt syn med briller, kan brillene likevel være til betydelig hjelp.

Det er viktig å notere seg at brillenes styrke ikke sier noe om selve synsfunksjonen.

Godt syn på ett øye

Personer med normalt syn på ett øye, og nedsatt syn på det andre, er å betrakte som normaltseende, i den sammenhengen vi her bruker dette begrepet. De kan likevel oppleve synsvansker, eksempelvis knyttet til presis avstands- og dybdevurdering. Dette vil ikke bli omtalt nærmere, noe som skyldes at de personer dette gjelder i det alt vesentlige ser og oppfatter det samme som personer med normalt syn på begge øyne.

Utredning av synsfunksjon

Øyemedisinske undersøkelser og undersøkelse av brillebehov skjer gjerne før, eller i forbindelse med, utredning av synsfunksjon. Det er øyelege og optiker som står for den delen av prøvingen.

Målet med utredning av synsfunksjon hos personer med nedsatt syn er å:

  1. finne hva personen ser under ulike målebetingelser
  2. få en vurdering av hvordan synet best kan utnyttes i ulike situasjoner
  3. vurdere hvilke tiltak, herunder hjelpe- og læremidler, som kan være aktuelle
All prøving foregår vanligvis med beste brillekorreksjon.

For alle mennesker vil synsfunksjonen variere med lysnivå, men for personer med synsvansker vil variasjonene være større. Noen foretrekker høye lysnivå, andre lave, og noen tolererer det meste.

Del A av utredningen gir måleverdier for hvor små detaljer, kontrast- og fargeforskjeller personen kan oppfatte under ulike lysnivå. Det er også vanlig å undersøke synsfeltets utstrekning, øyemotoriske forhold og eventuell grad av lysømfintlighet, for å nevne noen sentrale oppgaver.

Del B av utredningen vurderer personens funksjon i dagliglivet, eksempelvis innen områder som dagliglivets ferdigheter (ADL), orientering og lesing. To personer med tilnærmet identiske måleverdier for synsfunksjon kan ha ulik evne til å utnytte synsinntrykkene. Dette henger bl.a. sammen med kognitiv og motorisk funksjon, individets fokus/interesser og miljøfaktorer.

Del C av utredningen ser på aktuelle tiltak. Dette kan bl.a. dreie seg om vurdering av hjelpe- og læremiddelbehov og behovet for støtte i orientering og opplæring.

Utredning av synsfunksjon bygger på samtaler med personen som har synsvansker, og med eventuelle nærpersoner. Det er personen selv som kan fortelle om sine behov og gi føringer for hva vi skal se etter.

Aktuelle samarbeidsparter i dette arbeidet er øyelege, optiker og synspedagog. 

Former for synstap i tekst og bilder

Under har vi manipulert noen bilder i et forsøk på å illustrere hvordan forskjellige former for synssvekkelse kan arte seg. En slik billedserie vil aldri fullt ut kunne gi en fullstendig forståelse av hva et synstap innebærer, til det er de individuelle forskjellene for store. 

Verdens helseorganisasjon (WHO, 2019) opererer med flere kategorier av svaksynte og blinde i sin medisinske definisjon av personer med synstap. Vi har i hovedtrekk fulgt WHO sin inndeling, men for gruppe 3 nedenfor har vi valgt en praktisk-pedagogisk tilnærming der graden av synsfunksjon vektlegges, i motsetning til WHO som her snakker om ulike blindhetskategorier.

Gruppe 1: Personer med moderat synssvekkelse (eller svaksynthet)

Dette er personer som ser detaljer, kontraster og farger dårligere enn de med normalt eller nær normalt syn. Synsfunksjonen er likevel så god at den kan utnyttes aktivt i de fleste aktiviteter.

Her kan du dra i pilene midt på bildet for å se forskjellene.
A (normalt syn): Et tydelig og skarpt bilde av masse folk som spiser i en kantine.B (moderat synssvekkelse): Et litt utydelig og uskarpt bilde med blasse farger av masse folk som spiser i en kantine.

Bilde A og B viser hva en person med henholdsvis normalt og moderat nedsatt syn kan se i en gitt situasjon. Detaljer i Bilde B er redusert, likeså farger og kontrastrikdom. Det er likevel relativt lett å få en god situasjonsoversikt. Dette skyldes at synsfeltet er intakt, noe som også gir anledning til å orientere seg og gjenkjenne ulike former (ansikt, kropp, bord, stol etc.). Ansiktstrekkene er utvisket, noe som gjør gjenkjennelse av små detaljer eller enkeltpersoner vanskelig.

Noen personer i Gruppe 1 ser kontraster, farger, objekter og detaljer noe bedre enn angitt her, andre noe dårligere.

Hvilke utfordringer tror du en person med denne synsfunksjonen vil oppleve innen områder som lesing?

Gruppe 2: Personer med alvorlig synssvekkelse (sterk svaksynthet)

De ser detaljer, kontraster og farger dårligere enn svaksynte. Her vil detaljer og kontrastforskjeller i bilder, tekster eller omgivelser være vanskelig å identifisere uten hjelpemidler.

A (moderat synssvekkelse): Et litt utydelig og uskarpt bilde med blasse farger av masse folk som spiser i en kantine.B (alvorlig synssvekkelse): Et utydelig og uskarpt bilde med veldig blasse farger av masse folk som spiser i en kantine.

Alvorlig synssvekkelse, slik dette presenteres i Bilde B, viser at det er mulig å få en situasjonsoversikt, men problemene er likevel større enn under gruppen med moderat synssvekkelse. Dette skyldes bl.a. at detaljer og kontraster er svært utvisket.

Noen personer i Gruppe 2 ser kontraster, farger, objekter og detaljer noe bedre enn angitt her, andre noe dårligere. I denne gruppen er det også personer som ikke har fargesyn i det hele tatt.

Hvilke utfordringer tror du en person med denne synsfunksjonen vil oppleve innen områder som lesing og orientering?

Gruppe 3: Personer med sammensatte og alvorlige former for synssvekkelse

Her har vi valgt å vise tre hovedgrupper:

A. Personer som ser detaljer, kontraster og farger dårligere enn sterkt svaksynte, og som i tillegg kan ha store sentrale og/eller perifere utfall i synsfeltet.

A (alvorlig synssvekkelse): Et utydelig og uskarpt bilde med veldig blasse farger av masse folk som spiser i en kantine.B (alvorlig synssvekkelse/sentralt utfall): Et utydelig og uskarpt bilde med veldig blasse farger av masse folk som spiser i en kantine. Flere store områder er veldig utydelige. Et kryss midt i bildet representerer fikseringspunktet.

I Bilde B er det forutsatt fiksering på krysset i bildet. Krysset angir sentrum av et stort synsfeltutfall. Husk at hvis blikket flyttes til et annet sted i bildet, så «følger» det sentrale utfallet med til nytt fikseringspunkt.

Hvilke utfordringer tror du en person med denne synsfunksjonen vil oppleve innen områder som lesing og orientering?

B. Personer med dårlig mørkesyn og innskrenket perifert synsfelt.

A (innsnevret synsfelt, tidlig fase): Et veldig utydelig og uskarpt bilde med litt blasse farger av masse folk som spiser i en kantine. Motivet blir tydeligere og tydeligere mot sentrum.B (innsnevret synsfelt – sen fase): Et nesten helt mørkegrått bilde, hvor man så vidt klarer å se hodet og skuldrene til en person som spiser i en kantine (tunnelsyn).

Ulike tilstander gir dårlig mørkesyn og innskrenket perifert synsfelt. Mest kjent er nok øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP), der det perifere synsfeltet gradvis innskrenkes.

For noen gjenstår kun et lite sentralt felt, noen ganger kombinert med bra evne til å se små detaljer. Bilde A og B gir eksempel på hvordan synsfeltet kan endre seg fra tidlig (Bilde A) til sen fase (Bilde B). Utviklingen vil være forskjellig fra person til person. Tilrettelegging med gode lysforhold er ett viktig tiltak.

Hvilke utfordringer tror du en person med denne synsfunksjonen vil oppleve innen områder som lesing og orientering i de to fasene som er vist på bildene?

Video: Få andre til å forstå

C. Personer med hjerne- eller utviklingsskader som kan påvirke evnen til å forstå det de ser

Figur som viser halvsidig utfall i venstre og høyre synsfelt (VØ og HØ). Venstre halvdel i begge synsfeltene er borte.
Venstresidig halvsidig synsfeltutfall

Ulike tilstander kan påvirke både synsfunksjon og evne til å forstå det den enkelte ser. Her viser vi kun én ganske vanlig tilstand, venstresidig halvsidig synsfeltutfall, som kan oppstå i forbindelse med bl.a. hjerneslag. Dette kjennetegnes ved at venstre synsfelthalvdel for begge øyne er blind, slik dette framkommer for venstre (VØ) og høyre øye (HØ). For noen er dette synsutfallet kombinert med forståelsesvansker, for andre uten vesentlige tilleggsvansker.

Masse folk som spiser i en kantine. Venstre halvdel er grået ut. Et rødt kryss like ved en manns briller, i senter av bildet.

Fest blikket på det røde krysset i den vertikale linjen som deler bildet, og forestill deg at det du ser mot høyre representerer informasjonen fra høyre synsfelt på begge øyne. Alt mot venstre er borte, slik bildet viser.

Her forutsetter vi at tilstanden oppstår uten samtidige forståelsesvansker. Hvilke utfordringer tror du en person med denne synsfunksjonen vil oppleve innen områder som lesing og orientering? Hvordan kan denne personen skaffe seg informasjon til venstre i synsfeltet?

Gruppe 4: Personer med total eller nær total blindhet

I denne gruppen kan en også finne personer med ulike grader av lyssans. Denne gruppen omtales ikke nærmere her, da personer med funksjonell blindhet i stor grad er omtalt under de andre fanene

Ubehagsblending og synsnedsettende blending

Alle mennesker kan oppleve ubehag eller synsnedsettelse ved blending. Blending som for normaltseende oppleves som litt ubehagelig, kan for personer med nedsatt syn gjøre at mye visuell informasjon utviskes eller forsvinner helt. Dette gjelder for alle gruppene nevnt ovenfor.

Blending kan oppstå fra lyskilder, eksempelvis spotter, vindusflater, skjermer, blanke reflekterende flater osv. Bildet under viser hvordan blendingen kan fortone seg for en person med alvorlig synssvekkelse.

Et uskarpt og utydelig bilde med veldig blasse farger av masse folk som spiser i en kantine. Lys fra takvinduene blender så det blir enda vanskligere å se personene i sentrum.

Mestring

Alle mennesker må få muligheten til å oppleve mestring. Gjennom mestring øker selvtillit og dermed motivasjon til å strekke seg enda lenger. Opplevelse av mestring, eller mangel på sådan, kan skje på mange ulike arenaer, i hjemmet, i skolen, på fritiden etc. De ulike arenaer er preget av ulike aktiviteter og stiller ulike krav til gjennomføring.

Individrettede tiltak tar utgangspunkt i hva personen trenger for å mestre ulike aktiviteter. I noen aktiviteter er det kanskje ikke behov for noe spesielt, i andre kan det være snakk om tilpasning av personlige hjelpemidler til lesing, orientering, matlaging osv. Les mer under menypunktet Kompenserende teknikker.Miljømessige tiltak supplerer de individrettede. Her er tilrettelegging av fysisk miljø en viktig komponent. God tilrettelegging av fysisk miljø er en forutsetning for trygg og god ferdsel. Men også sosiale eller faglige møtearenaer med andre mennesker er en vel så viktig miljøkomponent. Foreldre/foresatte, læreren i klasserommet, medelever, venner, fritidsinstruktøren, butikkbetjeningen – alle vil gjennom sin væremåte være med på å prege hvordan personen med synsvansker opplever sin situasjon – og ikke minst mestring av den. Stikkord her kan være å ta personen med synsvansker med på å gi råd. Se eksempler under bl.a. Kjøreregler, Kjennetegn på en god lærer, Fysisk tilrettelegging, Mobilitet og orientering og Fritid.

Eksempler på kompensering

Personer med nedsatt syn og som har vansker med å lese vanlige bokstaver på nært hold, må få tekstbildet forstørret. Dette kan gjøres på mange måter, eksempelvis med spesielle briller og luper. I dag blir slike hjelpemidler ofte erstattet av, eller supplert med, elektroniske forstørringshjelpemidler. Her kan nevnes elektroniske luper, PC /MAC med forstørringsmuligheter, smartteknologi (i mobil, lesebrett) og lese-TV i ulike formater. Fordelen med de elektroniske hjelpemidlene er at de gir ganske stor forstørring på skjerm, og reguleringsmulighetene for forstørringsnivå, kontrast og lyshet er meget gode. Se Datateknisk utstyr.

En annen fordel med de elektroniske hjelpemidlene er at de kan gi mulighet for opplesing av tekst. Dette er et godt alternativ for de som ikke behersker punktskrift og som føler det blir for anstrengende med visuell lesing.

Under orientering er det viktig å oppnå trygg navigasjon langs eksempelvis fortau, inne på butikk, i skolebygningen eller ute i skolegården. Trygg visuell orientering krever oversikt framover og ut mot sidene. Dette gir mulighet for å registrere personer, større objekter eller hindringer i veien, noe som er lettest å oppnå hvis det ytre synsfeltet (sidesynet) er bra. Personer med store innskrenkinger i det perifere synsfeltet vil ofte være avhengige av hvit stokk eller ledsager under ferdsel utendørs. Det samme gjelder noen personer med dårlig mørkesyn under orientering i lave lysnivå. Se Mobilitet og orientering.