Overganger i livet

For de fleste kan den første dagen i barnehagen, på skolen, i den nye jobben, eller når vi flytter hjemmefra til et nytt sted, oppleves både skremmende og spennende. Overgangen til noe nytt bidrar ofte til mange positive utfordringer og opplevelser. Hvor positiv opplevelsen blir, har som regel sammenheng med i hvilken grad det «nye» representerer noe en har medvirket til, eller valgt selv. Skifte mellom aktiviteter kan også være utfordrende og oppleves som slitsomme. Til tross for dette vil de fleste oppleve at overganger gir muligheter til nye erfaringer, bekjentskaper og til personlig vekst.

Video: Foreldres bekymring for det nye

Video: Klassestørrelse

Overganger og utfordringer

Det er snakk om to typer overganger: Milepæloverganger og overganger som skjer i løpet av en vanlig dag. Utfordringene er at de begge krever et skifte i oppmerksomhetsfokus. Overgangene som er knyttet til at en person skal begynne i barnehage eller på skole, i høyere utdanning eller arbeid, er mer komplekse enn de overgangene som skjer i hverdagen. Milepæloverganger er utfordrende for alle, uavhengig av synsfunksjon. Utfordringer som er knyttet til overgangene i løpet av en dag, er vanligvis mindre omfattende, For barn, unge og voksne med synssvekkelse innebærer de daglige skiftene vanligvis større utfordringer enn for seende. Det kan skyldes at det er krevende å skaffe seg oversikt og tilstrekkelig informasjon.

Video: Bli kjent med venner og omgivelser

Video: Forberedelse til nye aktiviteter

Video: Tilhørighet

Eksempel overgang fra ungdomsskole til videregående skole

Mari er blind og skal begynne på videregående skole til høsten. Hun ønsker å søke på utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama. Overgangen til videregående skole krever god planlegging. Planleggingsarbeidet ble gjennomført i et samarbeid mellom Mari, foreldrene, skolen, PPT og Statped. Arbeidet ble organisert i fem faser.

Fase 1:

Mari og foreldrene fikk informasjon om valg av utdanningsprogram og programfag allerede høstsemesteret i niende trinn på ungdomsskolen. I forkant hadde Mari, lærere og rådgiver på skolen flere gode samtaler knyttet til interesser og ønsker for framtidig skole og arbeid. Faget Utdanningsvalg var til god hjelp i denne prosessen. Vilbli.no var også en god kilde til informasjon.

Fase 2:

Valget sto mellom to skoler. Mari besøkte begge for å skaffe seg oversikt over skolenes tilbud, hilse på ledelsen, se på lokalene og vurdere skolene med tanke på tilgjengelighet og tilrettelegging.

Fase 3:

I samråd med foreldrene og PPT valgte Mari skole. Valget ble gjort i løpet av første halvår på 10. trinn. Tidlig valg av skole og utdanningsprogram gir mulighet for kompetanseoverføring fra ungdomsskole til videregående skole. I tillegg gir det rom for at lærere og PPT kan tilegne seg ny kompetanse gjennom deltakelse på kurs eller etter- og videreutdanning.

Fase 4:

Skolen som ble valgt, forberedte seg til å ta imot Mari som elev.

  • Lærere fra videregående skole hospiterte i ungdomsskolen.
  • Det ble avsatt tid til samarbeid mellom pedagoger.
  • Lærerne ble godt kjent med Mari
  • Skolen kartla kompetansebehovet i lærerteamet.
  • Mari fikk mulighet til å gi innspill til valg av klasserom og valg av plass i klasserommet.
  • Skolen etablerte et forsterket opplæringstilbud med flere pedagoger (to-lærersystem).
  • Skolen bestemte hvilket pensum og hvilke læringsressurser klassen skal bruke og bestilte ressurser i samsvar med dette.
  • All undervisning ble planlagt med tanke på at en av elevene har en synsnedsettelse
  • Skolen etablerte rutiner slik at Mari jevnlig kan evaluere tilrettelegging med en fast kontaktperson
  • Skolen arbeidet med fysisk tilrettelegging, f.eks. merking med punktskrift og gode lydforhold i arealene.
  • Det ble gjort en tydelig avtale om flytting av utstyr fra ungdomsskolen til videregående skole. Det var særlig viktig at det datatekniske utstyret ble flyttet og satt opp slik at det var klart til første skoledag.

Fase 5.

Høsten like før skolestart ble Mari invitert til «bli-kjent-dag» på skolen. Slik fikk hun anledning til å gjøre seg kjent med skolebygningen og uteområdet før skolen ble fylt opp med elever.

Eksempel overgang fra videregående skole til arbeidsliv

Ole har kombinerte syns- og lærevansker, noe som stiller store krav til planlegging og forberedelse av overganger. Ole er nettopp ferdig med videregående skole og skal over i arbeidslivet. De ferdighetene han allerede har tilegnet seg, skal holdes ved like. Dette kan sikres gjennom gode overganger.

Forberedelsene til arbeidslivet begynte da Ole gikk på ungdomsskolen. Han har gjennom hele barnehage- og skoleløpet hatt en ansvarsgruppe som har vært til stor nytte. Arbeidet i ansvarsgruppen har bidratt til at skifter og overganger har foregått uten store problemer. Oles individuelle plan har sikret medvirkning og har vært et godt verktøy for planlegging og gjennomføring av de store overgangene, helt fra han begynte i barnehagen og fram til han nå står på terskelen til voksenlivet.

Skolen brukte mye tid på å kartlegge Oles interesser og ferdigheter, og på å prøve ut ulike arbeidsoppgaver for å finne ut hva som fremmer mestring og trivsel. De viktigste informantene i kartleggingsarbeidet var Ole, hans foreldre, lærere og andre nærpersoner.

I løpet av tida på videregående ble Ole og hans foresatte enige om hva han skulle arbeide med. Prosessen med å kontakte aktuelle arbeidsplasser kunne dermed settes i gang. Det siste året på skolen brukte han på å bli kjent med den arbeidsplassen som ble valgt. I denne prosessen var det spesielt viktig at det ble utviklet gode relasjoner med ledere og kollegaer, og at de fikk kjennskap til Oles interesser, sterke sider og utfordringer som kan påvirke arbeidsdagen. Lærere fra videregående skole bidro til kompetanseoverføring, slik at Ole opplevde en god overgang til arbeidslivet.