Kroppsøving

Kroppsøvingstimene skal inspirere til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en arena for å fremme samhandling og respekt for hverandre. Gjennom god planlegging og struktur er det mulig å legge til rette for et likeverdig tilbud hvor alle kan delta. Dette krever at skolen setter av god tid til for- og etterarbeid og at lærerne lytter til elevenes behov og ønsker.

Video: Erfaringer – elev

Magnus snakker om sine erfaringer i skoletiden. Vi ser Magnus går på rulleski sammen med ledsager.

Inkludering

Kroppsøvingsfaget stiller krav til forutsigbarhet, gjennomtenkte løsninger og samarbeidstid lærerne imellom. Kjennskap til elevens synsfunksjon og tilretteleggingsbehov er viktig for god inkludering. En god dialog med eleven er nødvendig for å justere gjennomføringen av timene.

Video: God dialog

Video: Jobbe sammen med elever

I kroppsøvingstimene blir ofte elevenes ferdigheter synlig for andre. Synshemmede kan bli usikre på om de utfører øvelsene riktig, da de har reduserte muligheter til å observere og imitere andre. Eleven har derfor behov for tilbakemelding fra lærer både når øvelsen gjøres riktig og når det er behov for justeringer. Det anbefales å bruke aktiviteter som i minst mulig grad bidrar til stort individfokus, men heller benytte aktiviteter som reduserer dette, f.eks. stasjonstrening.

Aktivitetene bør ha fokus på mestring for alle elever og bør i størst mulig grad skje i klassefellesskapet. Der dette er utfordrende, bør man sørge for at eleven får et alternativt tilbud, sammen med andre elever. I aktiviteter som stiller krav til synsfunksjon, som for eksempel ballspill og “sisten”, kan man i dialog med eleven vurdere hva hun skal delta på. Alternativt kan eleven øve på grunnleggende ferdigheter, styrketrening eller teknikktrening.

Lars ville øve på dans i forkant

En klasse på videregående skole hadde volleyball på planen i november. I desember var det dans i forkant av juleballet. Lars har lite utbytte av volleyball. Han valgte i stedet, i samråd med lærer, å øve på dans. Dermed fikk han anledning til å ha eneundervisning og øve ekstra godt på dansetrinnene til juleballet. Da klassen begynte med dans, kunne Lars dansen så godt at han ble en populær dansepartner for jentene.

Allsidig bevegelseserfaring er viktig for alle. For elever med synsnedsettelser bør man imidlertid ha fokus på å repetere bevegelsene mange nok ganger slik at de automatiseres.

Video: En til en undervisning

Faktorer som kan bidra til mestring og inkludering

En strukturert årsplan med konkrete målsettinger i kroppsøvingsfaget kan bidra til forutsigbarhet og økt mestringsfølelse. Det anbefales å benytte to-lærersystemet.

Video: To-lærersystemet

Et godt gjennomført to-lærersystem kan bidra til et mer fleksibelt og tilpasset undervisningsopplegg, økt bevegelsesglede og mestring. Å være to lærere tilstede i både planlegging og gjennomføring av undervisningen, fører til at man har større forutsetninger for å forstå og dekke hver enkelt elevs behov. Det gir mulighet for å dele klassen i mindre grupper, og dermed gi alle elever bedre veiledning og tettere oppfølging. Elever med nedsatt syn kan oppleve det som stigmatiserende at en voksenperson åpenlyst er tilstede for vedkommende.

Med et to-lærersystem har man mulighet til å være mer diskret, og bidra med ledsaging eller instruksjon til eleven med nedsatt syn ved behov.

Det er i mange tilfeller en stor fordel om de to involverte lærerne bytter på å lede klassen og å gi individuelle instruksjoner/være ledsager. Dette bidrar til at opplegg og relasjoner blir mindre sårbare for hele klassen. Dersom en av lærerne ikke er tilstede, vil det være lettere for den andre å overta oppgaver, og også å instruere vikarer.

Fysisk aktivitet stiller store krav til synssansen, da instruksjon ofte foregår gjennom imitasjon. For elever med manglende eller nedsatt synsfunksjon vil det ofte være nødvendig å supplere og/eller kompensere ved å bruke andre sanser, som hørsel- og taktilsansen. Den verbale instruksjonen må være presis og konsekvent. Felles begrepsforståelse er viktig, for eksempel kan «stå på alle fire» forstås på flere måter. Haptisk instruksjon (baning av bevegelser) kan være nødvendig om synssansen er sterkt redusert eller ved teknisk krevende øvelser.

Aktiviteter i ring, i par, på rekke og stasjonsarbeid fremmer mestring og skaper oversikt og struktur. Øvelser som stiller store krav til tempo, presisjon og retningsendringer, kan derimot være utfordrende.

Behovet for ledsager vil variere ut ifra elevens synsfunksjon og type aktivitet. En god ledsager er viktig for å skape trygghet, mestring og inkludering. Både lærere og medelever kan være ledsagere. Hvis medelever skal fungere som ledsager, er det viktig å ta hensyn til alder, modenhet og type aktivitet. En god dialog underveis bidrar til å fremme trygghet for begge parter.

Siri ville ha en voksen som ledsager i «sisten»

Observasjon i kroppsøvingstimen og på SFO viste at Siri, som er sju år, ble ledsaget av både personalet og av medelevene. Da Siri ble spurt om hva hun tenkte om å bli ledsaget av både medelever og voksne, var hun svært tydelig på sine ønsker. «Når vi leker og sånn så kan jeg godt være med barna. Men når det er «sisten» og «haien kommer» er det for skummelt å løpe med barna. Da vil jeg bli ledsaget av de voksne».