Kroppsspråk som skiller seg ut fra det som oppfattes som vanlig, får lett negativ oppmerksomhet. Et kroppsspråk man ikke vet hvordan man skal tolke, kan påvirke samspill og samhandling med andre.
Nonverbal kommunikasjon og nedsatt syn
For mange med synsvansker er det en utfordring å forholde seg til visuelle kommunikasjonsuttrykk. Samtalepartnerens kroppsspråk er vanskelig å lese. På den andre siden kan det oppstå situasjoner hvor svaksynte og blindes kroppsspråk blir misforstått. Barn som har kraftig redusert syn, vil i mange tilfeller vende øret mot den som snakker, eller det en hører i omgivelsene. Denne atferden kan bli misforstått og oppfattet som at barnet ikke er interessert. Barnet får i verste fall ingen respons på sin aktivitet.
God innsikt i eget kroppsspråk, sammen med god kjennskap til vanlig nonverbal kommunikasjon folk imellom, kan bidra til inkludering og en sterkere opplevelse av likeverd og deltagelse. For å oppnå kontroll og mestring på dette området, er nærpersoner en avgjørende faktor. Dermed blir familie, venner og lærere viktige alliansepartnere.
Video: Tilbakemeldinger om kroppspråk
Bevisstgjøring
For en person med synsvansker kan det være utfordrende å vite at en i noen sammenhenger går glipp av en god del kommunikasjon mennesker imellom. Å være seg bevisst denne utfordringen kan bidra til at det blir enklere å spørre dersom det er noe en ikke forstår. Ved å be venner og familie om hjelp til å tolke andres kroppsspråk, er det lettere å delta i kommunikasjonen som foregår. Det kan også være viktig å oppfordre menneskene rundt seg til å sette ord på uttrykk og handlinger som forekommer i en samtale, for eksempel ved å si «nå er jeg lei meg», eller «nå er jeg skikkelig fortvilet». Det bidrar til at kommunikasjonen er mest mulig tilgjengelig også for personer som har utfordringer med å oppfatte det visuelle.
Video: Å få og søke respons
Dersom man har et kroppsspråk som ikke er forenelig med de sosiale normene som er gjeldende i situasjonen, vil en kunne oppleve det som vanskelig å være en likeverdig deltager. Eksempler på dette kan være kroppsbevegelser som å vifte med hendene, rugge fram og tilbake med overkroppen, trykke med fingrene på øynene og å vende ansiktet bort fra samtalepartneren.
Det kan være flere årsaker til slik atferd, der noe kan forklares som mangel på stimuli (som seende mottar gjennom synsinntrykk) eller manglende mulighet for utløp av energi. Uavhengig av årsak, gjelder de samme prinsippene for bevisstgjøring.
Personer med synsvansker har uttrykt at de opplever at et kroppsspråk som skiller seg ut, kan være til hinder for å etablere kontakt, å bli møtt og forstått som den man er eller å få jobb. De anser derfor at det er svært viktig at barn og unge med nedsatt syn blir bevisstgjort sitt eget kroppsspråk for at de skal kunne oppnå kontroll og så langt som mulig unngå stigmatisering.
Video: Blindismer
Til deg som er nærperson
Som foreldre til barn og ungdom med synsvansker, skal man i en travel hverdag også ha fokus på utvikling og innlæring på viktige livsområder. Barnet skal bli trygg i mobilitet, utvikle sosial kompetanse og lære seg dagliglivets aktiviteter. Det kan være lett å tenke at fokus på kroppsspråk og nonverbal kommunikasjon, kan utsettes til et tidspunkt hvor det grunnleggende er mer innarbeidet. Mange voksne med synsvansker uttrykker imidlertid stor takknemlighet over at foreldrene gjorde en tidlig og tydelig innsats for å gjøre vedkommende bevisst på eget kroppsspråk.
Gi gjerne en diskret tilbakemelding til personen du er i relasjon til. Det kan være hensiktsmessig å forsøke å ta tak i dette så tidlig som mulig; jo eldre personen er, jo vanskeligere kan det oppleves å få tilbakemelding på eget kroppsspråk.
Det er viktig å ha nærpersoner som bidrar til å skape trygghet i slike prosesser. For å skape forståelse for de tilbakemeldingene som gis, og for å bidra til å motivere til en eventuell adferdsendring, er god dialog en forutsetning.
Til deg som har en synsvanske
Har du opplevd spørsmål som: «Hvorfor er du så alvorlig?», eller: «Hvorfor hører du ikke etter?»
Slike spørsmål har kanskje fått deg til å reflektere over hvilket kroppsspråk du viser. Kanskje kommer disse spørsmålene helt uforvarende, fordi du følte deg ganske glad og fornøyd, og lyttet ekstra oppmerksomt til det venninnen din snakket om akkurat da.
Husk at dette området er utfordrende for veldig mange i samme situasjon. Dersom du kjenner på en usikkerhet omkring kroppsspråk, skal du vite at du ikke er alene. Snakk med likepersoner og utveksle erfaringer omkring temaet; kanskje kan dere sammen komme fram til gode løsninger som fungerer godt. Det kan også være en god idé å snakke med noen seende du stoler på, og fortelle om tankene og utfordringene dine.
Video: Forholde seg til stille kommunikasjon
Mange synes det er godt å ha en «alliansepartner», som kan gi diskret hint om hvordan du kan tilpasse kroppsspråket ditt etter omgivelsene eller situasjonen du befinner deg i. Snakk sammen, og bli enig om et signal, dersom du vet du har en spesifikk utfordring du ønsker tilbakemelding på.
Du kan selv tilpasse ditt eget kroppsspråk:
- snu ansiktet mot den du snakker med, til tross for at blikkontakt er utfordrende
- vise at du er en aktiv lytter ved å f.eks. nikke, riste på hodet eller smile mens samtalepartneren din snakker
- vise oppmerksomhet og engasjement ved å ha en oppreist kroppsholdning
- forsøke å unngå bevegelser som kan virke distraherende på den du snakker med (eksempelvis rugging, vifting med hendene og øyetrykking)
- forsøke å bruke mimikk og kroppsbevegelser når du selv snakker
- vise at du ønsker kontakt gjennom en åpen kroppsholdning og et imøtekommende ansiktsuttrykk
- spørre dersom du er usikker på hvilket uttrykk som egner seg best i hver enkelt situasjon