Punktskrift er et skriftsystem som er laget for å kunne leses med fingrene. Til forskjell fra visuelle bokstaver, som er satt sammen av buer, prikker og rette linjer, er bokstaver i punktskrift bare satt sammen av små opphøyde punkter.
Utgangspunktet for plassering av punktene i en punktskriftbokstav er sekseren på en terning. Dette grunnmønsteret, med seks opphøyde punkter, kaller vi punktskriftcelle.
For å kunne beskrive posisjonen til punktene i en bokstav eller et annet symbol, er punktene nummerert 1, 2, 3 ovenfra og ned i venstre kolonne og 4, 5, 6 ovenfra og ned i høyre kolonne.
Punktskrift blir også omtalt som brailleskrift eller bare braille, etter franskmannen Louis Braille (1809 – 1852), som utviklet skriften med de seks punktene. Visuell skrift blir også omtalt som vanlig skrift eller sort skrift.
Å lese med fingrene
Hvis du snur håndflata mot deg og kjenner på det ytterste leddet på pekefingeren, kjenner du på et ovalt felt som er spesielt godt egnet til å oppfatte de seks punktene i punktskriftcellen. Forutsetningen er at du beveger fingeren over punktskriftsymbolet fra venstre mot høyre, og at du kjenner med et lett trykk mot bokstavene.
Barn lærer at de skal bruke begge hendene når de skal lese, og at de skal ha flest mulig fingre ned mot linja. Med tiden vil alle finne sin personlige leseteknikk.
Video: Lære punktskrift tidlig
Video: Leseteknikker
Tall og store bokstaver
Seks punkter i cellen gir oss 64 ulike symboler. Dette er mer enn nok til å lage bokstavene i det norske alfabetet, og til å kunne skrive punktum, komma og andre vanlige skilletegn. Det er allikevel ikke tilstrekkelig for å lage alle symboler som et skriftsystem må ha. Derfor er noen symboler i punktskriftsystemet satt sammen av to celler. Tall er et eksempel på dette.
Bildet over viser tallene fra 1 og til 10, og bildet viser at tall starter med et fast symbol som heter «talltegn» (punktene 3456). Når fingrene «møter» talltegnet, vil den som leser vite at nå kommer et tall. Talltegnet før bokstaven a er symbolet for ett-tallet, og som bildet viser, er det sammenheng mellom bokstavrekkefølge i alfabetet og tallrekka 1 – 9. Symbolet for 0 er talltegn sammen med den tiende bokstaven i alfabetet (j), men tallet 10 er talltegn-a-j (3456-1-245). Talltegnet gjelder helt til et mellomrom opphever det, og derfor har tall med to eller flere siffer bare ett talltegn.
Det visuelle skriftsystemet har ulike symboler for små og store bokstaver. I punktskrift blir denne forskjellen markert ved å sette «storbokstav-tegn» (punkt nummer 6) før bokstaven, slik det er vist i setningen Ola og Kari bor i Oslo 3.
Les setningen en gang til. Kan du se at «stor-bokstav-tegnet» er punkt 6, og at punktum er punkt 3 i punktskriftcellen? En øvet punktskriftleser kjenner denne forskjellen, på samme måte som at en person som ser, vil venne seg til å se punktskriftcellen «som et rom» der noen punkter er plassert i venstre kolonne og andre i høyre kolonne.
Video: Å komme i gang
Skriveredskaper og 8-punkt punktskrift
Å lære seg å skrive på en manuell punktskrivemaskin, kan på mange måter sies å være parallellen til å lære å skrive visuelle bokstaver med blyant. En manuell punktskriftmaskin har 6 skrivetaster (minimum), – en for hver av de seks punktene. Bokstaven a kommer frem på papiret når tast 1 trykkes ned, og det blir b når tastene 1 og 2 trykkes ned samtidig.
Et ordinært PC-tastatur som er tilknyttet en leselist/punktskriftskjerm, er et fleksibelt skriveredskap også for punktskriftlesere, blant annet fordi det gir tilgang til rettefunksjoner og andre nyttige funksjoner i skrivingen.
I tillegg gir dataenhetene tilgang til elektroniske dokumenter og til lesestoff på nett. En leselist kan vise punktskrift både med 6 og 8 punkter i punktskriftcellen. 8-punkt punktskrift gjør det mulig å lage mange flere symboler enn de 64 i 6-punkt-punktskrift.
Punktene 7 og 8 er plassert helt nederst i punktskriftcellen, slik at det blir 4 punkter i hver kolonne. Punkt 7 sammen med en bokstav er symbolet for at bokstaven er stor (en versal), og punkt 8 sammen med en bokstav symboliserer et tall.
En erfaren punktskriftleser bruker både 6- og 8-punkt punktskrift, avhengig av hva som er hensiktsmessig og/eller tilbudt. Se Datateknisk utstyr.
Tilgang til lesestoff i punktskrift
Du har kanskje sett punktskrift i en heis eller på en medisinforpakning. Punktskrift i «offentlige rom» gir personer som ikke ser, viktig informasjon i hverdagen, men skriften og leseferdigheter handler om veldig mye mer enn å kunne skaffe seg informasjon. Det handler om å kunne skrive en søknad, om å kunne sammenfatte en rapport, om å kunne bearbeide ideer og tanker til en tekst som andre kan lese, osv.
Video: Rettskriving
Digitale løsninger har bidratt til at vi har endret praksiser for hvordan vi bruker skriftspråket. Dette er likt både for de som leser visuell skrift og de som leser punktskrift. Vi har lydbøker, vi har talestøtte i telefoni, osv., men det er bred enighet om at lydbaserte digitaliseringsløsninger er tilvekster og ikke erstatninger for et skriftsystem. Lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i samfunnet, og blant annet derfor er punktskriftopplæring viktig.
Det er derfor avgjørende at personer som leser punktskrift har tilgang til lesestoff i punktskrift og tilgang til funksjonelle skrivehjelpemidler.
I Norge har staten et ansvar for at litteratur er tilgjengelig i punktskrift. Skolebøker for elever i grunnskole og i videregående skole blir produsert av Statped. Skolebøker for elever som leser punktskrift blir både laget som papirbøker og som Word-dokumenter, der elektroniske bøker overtar mer og mer etterhvert som eleven blir eldre.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer og låner ut punktskriftbøker for både små barn som skal lære seg å lese, og til ungdom og voksne. Biblioteket produserer lesestoff som dekker et vidt spekter av litteratur, inklusive studielitteratur for universiteter, høyskoler og fagskoler.