Mobilitet og orientering

Mobilitetsopplæring skal bidra til inkludering, medvirkning, engasjement og deltagelse. Opplæringen er i hovedsak knyttet til forflytninger i barnehagen, på skolen, i hjemmet, og til og fra skolen, nærbutikken, treningssenteret, arbeid, og besøk til venner og bekjente. Blinde og svaksynte må planlegge og legge ned et omfattende arbeid for å lære seg veien til disse aktivitetene. Det krever ekstra tid, innsats og tilrettelagt opplæring.

Inkludering

Da Pål begynte på ungdomsskolen, var det viktig for han å lære skoleveien før første skoledag. – «Jeg må kunne skoleveien så godt at jeg kan slå følge med de andre elevene som bor i nabolaget. Det betyr ikke at jeg vil takke nei til ledsagning, men at de jeg går sammen med føler seg trygge på at jeg kommer meg sikkert hjem, om den eller de ønsker å ta en avstikker et eller annet sted på veien. Det er viktig at de og jeg opplever oss likeverdige».

Video: Elevens ønske

Medvirkning

I samarbeid med lærerne på skolen skaffer Pål seg oversikt over- og blir kjent med hvor undervisningen foregår. Han må lære hvor han finner kantina, gymsalen, toalettet og å orientere seg i skolegården. I dette arbeidet diskuterer Pål og kontaktlæreren hvilke forflytninger det kan være lurt å starte med. Pål bestemmer seg for å begynne med veien fra hovedinngangen til klasserommet og å bli godt kjent med hvordan klasserommet ser ut og er organisert. Det er flere forhold som vurderes; framkommelighet, plassering i forhold til medelever, lærer og strømuttak til PC, m.m. Pål er glad for å bli hørt. Han opplever å ha en viktig stemme i planleggingen og gjennomføringen.

Video: Refleksjon rundt behov

Video: Hvor og når?

Engasjement og deltagelse

Pål synes det er viktig å delta i hverdagens store og små gjøremål. At han kan være sammen med andre på kino, fotballkamper, konserter og lignende, skaper trivsel og gir ny energi. Samværet med venner bidrar til at han blir sett og til at han får tilbakemeldinger på det han gjør. Konstruktive tilbakemeldinger gir engasjement og initiativ til å utfordre seg selv og bryte barrierer.

Pål kan veien og er trygg nok til å be om hjelp til å finne de varer han skal handle i butikken. Han går rett til en av kassene for å finne en ekspeditør og ber om å bli ledsaget. Pål sier selv ifra hvordan han ønsker å bli ledsaget. «Du ser best og går først, og jeg holder deg i armen på denne måten» (se film om ledsagerteknikker-ledsagergrepet).

Video: Egen sjef

Mobilitetsruteopplæring og mobilitetsteknikker

Mobilitetsruter

Selve kjernen i mobilitetsopplæringen er mobilitetsrutene. Pål vil lære seg flere ruter. Han er godt i gang med å lære veien til skolen og nærbutikken. Etter hvert ønsker han å lære veien hjemmefra til treningssenteret og hjemmefra til to kamerater som bor i nabolaget. De forskjellige rutene er planlagt og tilrettelagt av Pål sammen med mobilitetspedagog.

De mest sentrale begrepene i mobilitetsruteopplæringen er:

  • Kjennemerker fungerer som poster fra utgangspunkt til mål, eksempelvis:
    • stolper
    • hushjørner
    • dører
  • Etappe er forflytning mellom to kjennemerker
  • Ledelinje fungerer som kontinuerlig holdepunkt mellom kjennemerker, eksempelvis:
    • husvegger
    • fortauskanter
    • skille mellom asfalt og gresskant
  • forflytningstype, eksempelvis
    • bruk av hånd til å følge vegg
    • bruk av stokk for sporing langs fortauskant
    • kryssing av gate
Eksempel på utendørs mobilitetsrute.
Eksempel på mobilitetsrute

Marit blir kjørt i rullestol på vei til skolen. Hun har ikke verbalt språk, men kan noen få ikoniske tegn. Kjennemerkene i mobilitetsrutene kommer i en bestemt rekkefølge.

  • Først kjører Marit til hageporten hjemme (kjennemerke 1 i etappe 1)
  • Videre kjører hun til markeringen ved overgangsfeltet for gatekryssing (kjennemerke 2 i etappe 2)
  • Etter gatekryssingen (etappe 3)
  • fortsetter hun på gangbanen (ledelinje) langs veien til en hageport (etappe 4), som befinner seg utenfor huset til en klassevenninne, osv.

Kjennemerkene representerer geografiske holdepunkter slik at Marit til enhver tid vet hvor hun er og hvor hun skal kjøre videre. Etter hvert som hun blir kjent med ruta, kan denne geografiske kunnskapen gi grunnlag for felles oppmerksomhet og kommunikasjon mellom Marit og den som kjører rullestolen.

Video: Rullestolmobilitet

Mobilitetsteknikker

Opplæringen i ulike mobilitetsteknikker er til hjelp for at Pål skal bli tryggere og mer selvstendig. Vanligvis deles mobilitetsteknikkene inn i fem områder:
  • Ledsagerteknikker
  • Beskyttelsesteknikker
  • Orienteringsteknikker
  • Stokkteknikker
  • Teknikker ved kjøring av rullestol

Slik Pål sin hverdag ser ut nå, trenger han først og fremst å lære seg ledsagerteknikker og stokkteknikker. Ledsagerteknikkene er viktig på skolen, særlig i skolegården og på kantina, når han skal ta bussen, og i noen tilfeller hvor det er hensiktsmessig å kjøre drosje. Det er viktig å kunne ferdes mest mulig sikkert og effektivt sammen med seende. Videre er det viktig å være mest mulig aktiv i det som foregår. Pål er bestemt på at han skal lære teknikkene så godt at han selv kan fortelle medelever, bussjåføren og andre hvordan han ønsker å bli ledsaget. Det bidrar gjerne til at ledsageren føler seg tryggere og at han selv oppleves som deltagende og selvstendig.

Stokkteknikkene er til god hjelp når Pål går til butikken for å handle dagligvarer. Med stokken er det lettere å følge kanter eller ledelinjer og oppdage hindringer som stolper, sykler som er parkert, hull i bakken o.l. Den hvite mobilitetsstokken er også et signal til folk i omgivelsene, for eksempel til bilister og syklende når du krysser en vei.

Video: Mobilitetsteknikker

Hovedtema: innledning, ledsagerteknikker, beskyttelsesteknikker, orienteringsteknikker, stokkteknikker

En godt opplært førerhund gir sterkt svaksynte og blinde mulighet til å bevege seg trygt på veien til og fra aktiviteter og gjøremål i hverdagen. Førerhundens oppgave er bl.a. å markere trapper og fortauskanter, lære å finne viktige ting som nøkkelboksen ved inngangsdøra til arbeidsplassen, og søke stolper og overgangsfelt. Brukerens oppgave er å vite hvor de skal gå, og gi hunden tydelige kommandoer underveis.

Video: Mobilitetsrute med førerhund

Hvis samspillet mellom bruker og hund fungerer godt, vil en ha gode muligheter til å gå dit en vil uten å være avhengig av hjelp fra andre. I tillegg til å være et godt hjelpemiddel som bidrar til frihet og selvstendighet, er førerhunden en god venn.

Viktige ting å huske på

Mobilitetsopplæringen starter med en samtale med den som ønsker opplæring, alternativt med en omsorgsperson.

Motivasjonen for opplæringen ligger i et ønske om å orientere seg selvstendig til hverdagens små og store gjøremål.

Vurder hvilke tekniske hjelpemidler som kan være hensiktsmessige. Et hjelpemiddel skal bidra til å løse praktiske problemer og er ikke et mål i seg selv.

Eksempler på aktuelle hjelpemidler kan være: Den hvite stokken, førerhund, smartteknologi (med mulighet for videokommunikasjon), navigasjonssystemer (GPS o.l), kikkerter, lykter og filterbriller. Utviklingen av disse hjelpemidlene går svært raskt, og det er ikke mulig å gi en fullstendig oversikt. Ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke for mer informasjon

Blinde må orientere seg ved hjelp av andre sanser. Bruk av lyd, ledelinjer og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger taktile ledelinjer og fysisk varsling av atkomstveier, innganger, trapper osv.

Svaksynte vil i prinsippet kunne bruke de samme hjelpemidlene. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige: tydelige markeringer, godt lys, kontrastfarger og kontraster i materialer, samt å unngå blending.

Vil du bli Mobilitetspedagog?

NTNU gir utdanning på mastergradsnivå i synspedagogikk og mobilitet.

Les mer om Mobilitetsstudiet

Video: Mobilitetspedagog