Datateknisk utstyr

For svaksynte og blinde kan gode teknologiske løsninger bidra til god inkludering i skole og fritid, og fremme kommunikasjon og samhandling forøvrig. Teknologi kan hjelpe til å senke barrierer for deltagelse. Personer med synsvansker trenger tilgang til riktig teknologi, godt tilpassede løsninger og god opplæring i bruk av hjelpemidlene.

Bruksområder

Datateknisk utstyr omfatter et bredt spekter av teknologi, spesialprogrammer og ikke minst det å finne de riktige arbeidsmetoder for den enkelte. Personer med synsvansker vil ha ulike behov for tilpasninger ut ifra synsfunksjon og ferdigheter, og hvert tilfelle må vurderes individuelt.

Svaksynte og blinde skal så langt som mulig kunne bruke IKT i skole, fritid og arbeidsliv. Både blinde og svaksynte trenger å få tilpasset teknologien. Mange trenger spesialprogramvare som forstørringsprogram og skjermleser, mens andre klarer seg med tilpasninger i operativsystemet.

For å kunne jobbe effektivt med teknologi bruker personer med synsvansker gjerne andre strategier for å betjene utstyret. Bruk av mus er umulig for blinde, og i mange tilfeller lite funksjonelt for svaksynte. Dermed handler en stor del av teknikkene om å bli fortrolig med bruk av tastatur og ulike hurtigtaster til navigering i skjermbildet. Det kreves øvelse, kompetanse og strukturert arbeid for å beherske dette på en god måte.

Oversikt over det mest vanlige datautstyret for personer med synsnedsettelser

Skjermlesere

---

Forstørringsprogram

En skjermleser kan også inneholde et forstørringsprogram. Med dette programmet forstørrer man hele eller deler av skjermbildet. Jo mer du forstørrer, jo mindre blir det plass til på skjermen, og det kan bli vanskelig å få et helhetlig bilde. For å få oversikt i forstørret modus, må man derfor forflytte skjermbildet horisontalt og vertikalt. Dette er felles for forstørringsprogram og forstørringsfunksjoner i operativsystem. I forstørringsprogrammer kan man i tillegg tilpasse kontrast og fargevalg, endre utseende og størrelse på markør og musepeker, og få lest opp tekst med talesyntese.

Operativsystemene til Microsoft, Apple og Google har innebygde forstørringsmuligheter, men disse er langt svakere enn egne forstørringsprogrammer. For noen svaksynte vil det likevel være tilstrekkelig med forstørringsfunksjonene som ligger i operativsystemet, mens andre er helt avhengig av forstørringsprogram da de har flere og bedre funksjoner. De vanligste forstørringsprogrammene på det norske markedet er ZoomText og SuperNova.

Forstørringsprogram finnes i ulike versjoner eller pakker.

1. et rent forstørringsprogram
2. et forstørringsprogram med talesyntese
3. et forstørringsprogram med støtte for leselist

Et forstørringsprogram med talestøtte dekker behovet hvis man primært ønsker å få opplest noe tekst i tekstbehandler eller e-post. Dersom man er avhengig av å bruke tale for å navigere på nettsider, anbefales forstørringsprogram med skjermleser. Har personen behov for veldig mye forstørrelse, og en vet at det kan bli aktuelt med leselist, kan det være naturlig å tenke programvare med støtte for punktskrift. Dermed kan samme programvare benyttes selv om behovene endrer seg. Både Supernova og Zoomtext har alle tre versjoner av forstørringsprogram. Zoomtext med skjermleser heter Fusion.

CCTV / lese-TV

Lese-TV finnes i mange størrelser, fra de minste som har skjerm på størrelse med en mobiltelefon til de store på ca 30 tommer. Noen er bærbare, andre stasjonære. Enkelte kan dele skjerm med en stasjonær eller bærbar PC, og noen har et eget avstandskamera i tillegg til nærkamera. De siste årene har man også fått lese-TV med OCR som gjør det mulig å få opplest tekst.

For at svaksynte skal få forstørret bildet på elektroniske tavler, finnes det flere muligheter gjennom bruk av skjermdelingsprogrammer eller spesifikke enheter som kobles mellom den elektroniske tavlen og IKT-utstyret til brukeren. Dette vil gi et langt bedre skjermbilde enn å forstørre et elektronisk bilde med avstandskamera. Siden det er så mange typer lese-TV-er, og behovene vil være så ulike, er det viktig med grundig behovskartlegging.

Leselist

Leselista gjengir skjermbildet i punktskrift. Leselista må jobbe sammen med et skjermleserprogram for å presentere skjerminnholdet fra enheten som punktskrift. Punktskriften dannes av små plastpinner som kan føles ved en lett berøring med fingertuppene. Leselista viser kun bokstaver, tall og tegn. Den kan eksempelvis ikke vise bilder eller grafikk i et skjermbilde. Alt som presenteres, kommer fram som punktskrift i punktcellene på leselista. Leselista har navigasjonstaster som gjør det mulig å forflytte seg i skjermbildet

Bruk av syntetisk tale

Den syntetiske talen kan lese opp tekst i skjermbildet. I og med at det er individuelt hvor mye informasjon man ønsker, kan ulike valg gjøres i skjermleseren. Ved å bruke syntetisk tale kan en for eksempel spare tid når en skal finne fram i kompliserte skjermbilder, navigere i dialogbokser eller danne seg en oversikt over store tekstmengder.

Det finnes flere ulike talesynteser på det norske markedet, også barnestemmer. Siden dette er en syntetisk tale, kan uttalen av og til bli noe feil. De fleste talesyntesene og skjermleserne kan justere hastighet, stemmeleie og hvor detaljert en ønsker opplesingen. Det er ikke alltid slik at personer med synsvansker foretrekker talen som høres mest naturlig ut. For noen kan det kan være enklere å oppfatte talen fra mer kunstige stemmer. Ønsker man høy talehastighet, foretrekkes kanskje en annen tale enn den som oppleves mest naturlig, da disse ofte ikke takler like høy hastighet. Det finnes talesynteser på forskjellige språk. Dette er spesielt nyttig i språkopplæringen.

Syntetisk tale er for mange punktskriftlesere et supplement til lesing på leselist. Dersom man ikke får en funksjonell lesehastighet ved taktil lesing kan man bruke skjermleser med talesyntese – uten leselist.

Skriver for punktskrift

Tastatur

For en del svaksynte vil det være en fordel med et svaksynttastatur. Det er et vanlig tastatur, men med større og tydeligere skrift for hver bokstav. Det finnes gjerne i 3-4 fargekombinasjoner; svart, hvitt og gult som bokstavfarge eller bakgrunn. Det finnes også egne svaksynttastatur for nettbrett og telefon. I tillegg har forstørringsprogrammene egne tastatur med hurtigtaster for de viktigste funksjonene. Ønsker man større skrift på tastene på en bærbar PC, kan man bruke egne klebelapper for hver bokstav.

For blinde vil det være nødvendig å kunne oppsettet til et standard tastatur. En del skjermlesere legger hurtigtaster for utførelse av kommandoer til det numeriske tastaturet (tall-tastatur til høyre) og funksjonstastene (F1 til F12). For mange vil det derfor være gunstig å bruke et standard tastatur, bl.a. for å slippe å forholde seg til intrikate tastekombinasjoner i innlæringsfasen.

Når en behersker bruk av et standard tastatur på en god måte, kan det være naturlig å ta i bruk det integrerte tastaturet på en bærbar PC, spesielt dersom en ser det som hensiktsmessig å benytte bærbare løsninger framfor stasjonære. Her skal en være oppmerksom på at tastaturene og tastekombinasjonene vil kunne fungere ulikt avhengig av PC-modell, og at det er nødvendig å stille om tastaturoppsettet i skjermleser-programmet til «bærbart-tastatur oppsett». Det er avgjørende med god opplæring i bruk av tastaturet en skal forholde seg til. På bærbart tastatur vil funksjonstaster fungere best ved å «låse» Fn-tast så en slipper å holde Fn-tast nede i tastekombinasjoner. Bruken av Fn-tast vil også kunne fungere ulikt på forskjellige PC-er.

I innlæringsfasen, eller for å lett kjenne igjen oppsettet på tastaturet, er det vanlig å bruke noe taktil merking. Det kan være merking på ledetastene «f» og «j», og en kan også sette på filtlapper eller små plastknotter på eller ved sentrale taster som ofte brukes som referansepunkter.

Mange personer med synsvansker bruker programmet Tango Touch for å lære seg tastaturet og det å skrive med Touch.

Skanning av tekst og filer

En skanner og et program for optisk tegngjenkjenning (OCR = Optical character recognition) gjør det mulig å skanne inn trykt tekst fra papir slik at den kan leses via PC-en. De mest brukte OCR-programmene for svaksynte og blinde er OmniPage og Open Book. Samtidig har alle nyere skjermleserprogrammer innebygd funksjon for bruk av skanner og OCR-behandling av dokumenter. OCR omformer dokumenter til digital tekst ved hjelp av kommandoer direkte fra skjermleserprogrammene til videre lesing eller redigering.

Det finnes også en rekke apper på smarttelefoner og nettbrett som kan skanne med OCR.

DAISY-bøker

DAISY-formatet (Digital Accessible Information System) er en internasjonal standard for digitale lydbøker. DAISY-formatet er strukturert på en måte som gjør det mulig å navigere i innholdet etter sidetall, overskrifter, bokmerker eller søke på tekst. Det finnes DAISY-bøker som lydbøker og fulltekstlydbøker som kan brukes sammen med leselist.

Statped og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) produserer DAISY-lydbøker. Bøkene er laget for dem som av ulike grunner har vansker med å lese.

Avspilling av DAISY-bøker kan gjøres på PC-en med skjermleserprogram, og på Mac må DAISY-spilleren Emerson brukes. På smarttelefoner og nettbrett kan en benytte appen fra NLB. En del personer med synsvansker foretrekker en DAISY-spiller som er en egen lydbokavspiller som kan dekkes som et hjelpemiddel gjennom NAV Hjelpemiddelsentral.

Smartteknologi

Smartteknologi (telefoner og nettbrett) som ikke dekkes av NAV, er for mange svaksynte og blinde et godt supplement til det tradisjonelle datautstyret. I noen tilfeller er smarttelefonen eller nettbrettet også å foretrekke framfor datamaskina, eksempelvis når man skal svare raskt på en mail, scrolle gjennom feeden på sosiale medier, lese gjennom et dokument eller lese en artikkel på internett mens man sitter på bussen. Hvis man benytter skylagring, har man tilgang til de samme dokumentene og mange av de samme programmene som på datamaskina hvor enn man befinner seg.

I tillegg til oppgaver som kan erstatte eller supplere datamaskina, som e-post, sosiale medier og tekstbehandling, gir smartteknologien gode muligheter for blant annet navigeringshjelp, fargegjenkjenning, direkte skanning/gjenkjenning av tekst, bildetolking og avspilling av lydbøker. For mange har smartteknologien også bidratt til en forenkling av planlegging og gjennomføring av reiser, da man kan finne ruteinformasjon, kjøpe billett og planlegge gangruter ved hjelp av ulike apper. Også banktjenester og offentlige signaturer er blitt forenklet med smartteknologien.

Det finnes ulike varianter av smartteknologi, og dermed også ulike skjermlesere. Fellesnevneren for disse er at elementene på skjermen leses opp når man berører objektene med fingeren, og at man dobbeltrykker på objektet for å velge det. Man kontrollerer altså handlingene gjennom ulike former for fingerbevegelser. De fleste plattformer gir også mulighet for at handlinger kan utføres ved hjelp av stemmestyring.