Kjøreregler

Kjøreregler er viktig å huske når du omgås personer med synsvansker

1: Presenter deg når du tar kontakt, gi beskjed når du går.

– «Hei, det er Ida».
– «Det er Pål, jeg må stikke inn på klasserommet en tur».

Animasjon: En person går bort til en blind og begynner å snakke. Den blinde svarer, men til hvem? Vedkommende går mens den blinde prater. En annen kommer til. Denne personen svarer. Begge er forvirret.


2: Snakk direkte til den det angår

Hvis Ida kommer med ledsager, og du ønsker å stille Ida et spørsmål – rett oppmerksomheten mot og spørsmålet direkte til Ida.

En person snakker direkte til den blinde. Ledsager er til stede.


3: Spør før du hjelper

Spør vedkommende om hun trenger hjelp. Hvis ja, spør hva hun trenger hjelp til.
Ikke vær redd for å tilby hjelp, og ikke ta det til deg om personen ikke ønsker din hjelp akkurat da. Mange ønsker å være så selvstendige som mulig i aktiviteter og forflytninger de selv mestrer. I andre sammenhenger kan din hjelp være både nyttig og kjærkommen.

Animasjon: Noen løfter en blind over hodet og tar han med over veien


4: Den som ser best, går først

Ikke skyv personen med synsvansker foran deg – den som ser best, går først. De fleste med synsvansker vil fortelle deg hvordan de ønsker å bli ledsaget, og hvilken informasjon de ønsker underveis.

Til venstre skyver ledsager den blinde foran seg ned trappen. Feil!
Til høyre blir den blinde ledsaget på riktig måte ned trappen.
Feil og riktig måte å ledsage ned trapper

5: Ikke «stjel» hender

Ikke «stjel» personens hender når du føler behov for å vise hvordan en ting eller et objekt «ser» ut.
Snakk sammen, for eksempel slik:
– «Ida, her har jeg en figur jeg gjerne vil vise deg. Om du kjenner på hendene mine, kan jeg vise deg.»

En blind finner talltastaturet på en betalingsterminal ved å følge ledsagers hånd. Denne teknikken kalles "hånd over hånd".
Eksempel på bruk av «hånd over hånd»

6: Gi presise forklaringer

Når du skal forklare noe, er det viktig å være presis i ordbruken. Vurder hva du velger å si ut fra personens synsfunksjon. (Se Synsfunksjon) En blind person må som hovedregel ha en mer presis forklaring enn en som er svaksynt.

Du ledsager Marianne. Dere skal finne en plass sammen ved et bord i kantina på skolen. Du viser hvor stolen eller bordet er ved å plassere ledsagerarmen på stolryggen eller kanten av bordet.
Eksempel: – «Marianne, her er bordet».

«Stolen står en meter til høyre for deg» – ikke si – «stolen står der like ved deg».

«Koppene står på nederste hylle i skapet over oppvaskbenken» – ikke si «koppene står i kjøkkenskapet».

Animasjon: En blind med ledsager står ved et bord. Ledsager peker på stolen, sier «DER!». Feil! Nytt forsøk: Ledsager peker på stolen, sier «Stolen står ca. 1 meter foran deg». Riktig!

Når en person spør om veien til toalettet, svarer du omtrent slik:
«Først går du inn til veggen til høyre for deg, deretter følger du veggen på din høyre side og fram til første dør. Der er toalettet».


7: Tilby hjelp til oversikt

Ønsker du å gi informasjon til en gruppe hvor en er blind eller svaksynt, er det fint om du bidrar til at personen gis mulighet til å få oversikt over hvem som er tilstede, for eksempel ved å la alle presentere seg ved navn. «Solveig, Ane, Maren, Martin og Marte».

Er du i en gruppe der en er blind, er det fint om du bidrar til at vedkommende får oversikt over visuelle inntrykk og den nonverbale kommunikasjonen. Se Synstolking.

Eksempel:
– «Nå ble vi litt distraherte fordi en gutt gled på isen utenfor vinduet.»
– «Sverre ristet på hodet til det Arne sa.»

Ledsager forklarer et rom til en blind.

8: Gi referansepunkt

Når du ledsager Ole og må forlate ham, sørg for at han har et godt referansepunkt før du går. En vegg kan være eksempel på et slikt referansepunkt. Vet du at du blir borte en stund, tilby gjerne ledsaging bort til noen andre. – «Jeg ser at Marthe, Inger og Espen sitter på en benk i korridoren, vil du vente der»?

Si gjerne fra hvor/hva du skal og omtrent hvor lenge du blir borte, for eksempel: – «Jeg må på toalettet et lite øyeblikk».

Tre personer sitter i en sofagruppe.

9: Les opp og forklar visuell informasjon

Når du presenterer noe til en gruppe ved å skrive på tavlen, eller viser en PowerPoint, er det viktig at alle får lik tilgang til innholdet i presentasjonen. Les det som er skrevet på tavla eller teksten i PowerPoint-presentasjonen. Når det forventes at publikum noterer; les det du skriver underveis, og oppsummer ved å lese avsnittet eller setninga i sin helhet. Hvis du vet hvem som skal være til stede, send presentasjonen på forhånd slik at vedkommende kan være forberedt.

Ledsager leser opp bussrutene for en blind.


10: Vær oppmerksom på dører

Dører bør være helt åpne eller helt lukkede.
En dør som vender ut i rommet, er lett å gå seg på.

Animasjon: Dør i korridor i tre ulike posisjoner; Helt åpen, vendt ut i rommet og helt lukket


11: Ikke la ting ligge i veien

Pass på at det ikke ligger ting eller gjenstander henslengt på gulvet i korridorer, i klasserommet, kantina og andre steder hvor det er mye trafikk.

Animasjon: Korridor og kantine med og uten hindringer


12: Si ifra hvis noe flyttes på

Gjenstander som har en fast plassering, er lettere å finne. Gi gjerne beskjed dersom du ser eller vet at en gjenstand som pleier å ha fast plass, er flyttet.

Et rundt bord hvor stolene er stablet opp inntil veggen bak bordet.

13: Informer om høydeforskjeller

Når du går sammen med en medelev eller kollega og nærmer deg en trapp eller en kant, informer gjerne om trappen/kanten går opp eller ned. – «Nå skal vi opp en trapp». «Nå skal vi ned en fortauskant».

Video: Mobilitetsteknikk


14: Bidra med synstolking

Det kan være vanskelig å få med seg viktig informasjon som blir gitt i klasserommet, på arbeidsplassen og andre steder om det er mye støy i rommet. Se an situasjonen, og bidra med litt ekstra synstolking ved behov. Se Synstolking.

Forklar gjerne hvordan rom og steder er, størrelse på rommet, møblering, m.m.

Når du går sammen med en person med nedsatt syn, blind eller svaksynt, der hun ønsker å bli litt bedre kjent; spør hva det er vedkommende vil ha opplysninger om.

Er det spesielle kjennetegn i omgivelsene, bygninger, potensielt farlige situasjoner (eks: kryssing av vei) o.l.

Video: Synstolking av rom


15: Spør før du koser med hunden

En førerhund med sele – eller i bånd – er på «jobb» og skal ikke forstyrres. Spør alltid eieren om det er ok at du snakker til eller koser med hunden.

Animasjon: En blind jente med førerhund går over veien. Når hun er nesten over kommer en dame og koser med hunden. En bil kommer kjørende og skjermen går i svart


16: Snakk helt naturlig

Når du snakker med en person som er blind, setter de aller fleste pris på at du prater helt naturlig. Blinde «ser» også på TV, og det er ikke farlig å si «vi sees i morgen». med normalt stemmenivå.

Video: «Se» på TV

Animasjon: Noen snakker til en blind med megafon og sier «Du. Kan. Sitte. Her!!!». Håret til den blinde flagrer i vinden fra stemmen


17: Ikke undervurder

Ikke undervurder en person med synsvansker. Dersom du er usikker på om en aktivitet er mulig å gjennomføre, er det best at du spør vedkommende. Som regel får du til svar at aktiviteten fungerer fint, men kanskje trengs det litt tilrettelegging. Dersom en aktivitet er svært vanskelig eller umulig, finnes det som regel gode aktiviteter som kan velges i stedet. Det viktigste er å være kreativ og løsningsorientert.

En blind (Magnus) og ledsager på rulleski ned en bakke.

18: Husk at synsfunksjonen varierer

Vær oppmerksom på at synsfunksjonen kan variere etter lysforhold eller situasjon. For eksempel kan noen ha vansker med å orientere seg i butikken, samtidig som de enkelt kan lese avisen på mobilen. Se Synsfunksjon

Video: Misforståelser