Hverdag

For seende går de fleste av hverdagens gjøremål automatisk, uten at en tenker spesielt over hva en skal, eller hvordan en vil gjøre ting. Når ord og forklaringer ikke strekker til, sier vi ofte: «se her» eller «gjør sånn». Vi forsøker å oppnå felles oppmerksomhet gjennom å se på hverandre eller på det det snakkes om.

I samfunnet generelt hersker det normer for hvor lang tid en forventer å bruke på ulike rutinepregede aktiviteter. En person med synsvansker vil i mange tilfeller ha behov for bedre tid til aktiviteter og læring av nye oppgaver. Dette bør en tenke igjennom, og planlegge for, ved å være i forkant av det som skal skje, og legge en plan for de aktiviteter som er ekstra tidkrevende.

Selvstendighet, begrensninger og muligheter

Opplevelsen av å mestre hverdagens gjøremål bidrar gjerne til «godfølelse» og motivasjon. Våre forventninger til menneskene rundt oss er i stor grad påvirket av holdninger og hvordan vi opplever at de klarer seg i hverdagen. Foreldrene til Jonas beskriver dilemmaet mellom det å være veldig opptatt av synsvanskene kontra det å tenke mer på fremtiden og mulighetene. I så måte blir kjennskapen til Jonas sine utfordringer og omgivelsenes fokus viktig for hans utvikling.

Dette handler om å kjenne sitt eget behov for assistanse, og å sørge for at man mottar denne bistanden på en måte man selv er komfortabel med. Der en person med synsvansker tilbys hjelp, er det viktig at tilbudet møtes med respekt.

Å bli trygg på å motta assistanse handler om å finne gode strategier for når en ber servicepersonale eller tilfeldig forbipasserende om hjelp, når man spør venner og familie eller søker om støtte til praktisk bistand, eksempelvis fra bostedskommune. Les om BPA under Hjelpemidler, læremidler og assistanse.

Å sprenge grenser

Seende kan observere hva andre gjør i konkrete situasjoner, og med det som grunnlag føle seg noenlunde trygge på å utføre de samme aktivitetene selv. Barn, unge og voksne med synsvansker må lære gjennom å utforske verden, og bli fortalt, hvordan ting ser ut og henger sammen. Å utforske verden på eget initiativ og vise at ting som oppleves vanskelig, likevel lar seg gjennomføre, er å sprenge grenser for seg selv.

Foreldre, familie, lærere og andre nærpersoner bør fokusere på å fremme nysgjerrighet, og være tidlig ute med å la barna få egne opplevelser. Til tross for at det kan oppleves utfordrende eller skremmende med det samme, vil barnas erfaringer med å falle, krasje i noe eller tråkke uti en bekk kunne være et godt tilskudd til erfaringsbanken. Hvis noe går galt, er det viktig å motivere til å prøve igjen.

Faktorer som kan bidra til mestring og selvstendighet

Å sette av nok tid til selvstendig mestring av alle aktiviteter kan være utfordrende i en hektisk hverdag. Mange med synsvansker kan oppleve det enklere å få bistand til oppgaver de vet de mestrer, men som kanskje tar ufordelaktig mye tid og energi.

Det er viktig å prioritere tid til aktiviteter, som å besøke venner, gå på kafé med familien, spille et instrument eller drive med idrett. Utvikling av god sosial kompetanse er vel så viktig som kompetanse til å utføre daglige aktiviteter, og vil stå sentralt når barn og ungdom etter hvert skal ta mer ansvar for egen hverdag. Den sosiale kompetansen omfatter alt fra nonverbal kommunikasjon, hvordan man opptrer i en samtale (bl.a. turtaking, oppmerksomhetsretting og respons), til hvordan man håndterer kjente og ukjente situasjoner i samhandling med andre. Se Kroppsspråk

Når man har en synsvanske, vil det i mange situasjoner være en forutsetning å være i forkant.