Hopp til innholdet

Hjelpemidler, læremidler og assistanse

Formålet med denne artikkelen er å gi en introduksjon om tilgang til hjelpemidler, læremidler og ulike assistanseordninger tilpasset mennesker med nedsatt syn. Ordningene som omtales her, administreres av NAV Hjelpemiddelsentral, Statped, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og kommunen. Det er viktig å ta kontakt med de ansvarlige instanser når en ønsker detaljert informasjon om rettigheter og søknadsprosedyrer.

Dette er områder i stadig endring. Det gjør at vi ikke gir så detaljerte opplysninger, men heller viser til oppdaterte nettsider og instanser der en kan søke bistand.

Hjelpemidler

Personer med synsvansker kan ha rett til tilgang på hjelpemidler som bidrar til å kompensere for synstap. Hjelpemidler som innvilges av NAV, er til utlån og skal leveres tilbake når de ikke lenger er funksjonelle, eller ikke blir benyttet.

Det finnes hjelpemidler som kan forenkle situasjoner innen mobilitet (orientering), ADL (aktiviteter i dagliglivet), bruk av teknologi m.m. En har rett til lån av noen hjelpemidler til bruk i dagliglivet, i jobbsituasjon eller i skole/studietid. Rettighetene er forankret i Lov om folketrygd, kapittel 10, inkludert vedlegg Rundskriv til §10-6 og §10-7 og omtales på NAV sine hjemmesider.

Det kan være utfordrende å vite hvilket hjelpemiddel som egner seg best for den enkelte, da det på de fleste områder finnes mange ulike løsninger. I forkant av en henvendelse til NAV hjelpemiddelsentral er det vesentlig at det gis en beskrivelse av behov, gjerne med grunnlag i en god behovskartlegging, som beskriver personens utfordringer med nødvendige gjøremål. Dersom en er i tvil, kan NAV Hjelpemiddelsentral bistå med kartlegging, rådgivning og utprøving. Utprøving kan være en stor fordel dersom en eksempelvis skal velge skjermleser og leselist til datamaskina. Nærmere informasjon om utprøving av, og søknad om hjelpemidler finner en på NAV sine hjemmesider.

NAV innvilger som hovedregel ikke hjelpemidler som finnes i ordinær handel, men det kan i noen tilfeller gis tilskudd til “småhjelpemidler”. Dette kan dreie seg om rimelige hjelpemidler som er spesielt tilpasset personer med synsnedsettelse, f. eks. målemugge med punktskrift, tommestokk med punkter, skjærehjelp m.m. I noen tilfeller kan en app for smartteknologi erstatte et «tradisjonelt hjelpemiddel» som eksempelvis GPS, lydbokavspiller, programvare for scanning eller fargeindikator. En bør undersøke med NAV Hjelpemiddelsentral om de gir støtte til slike kjøp.

Les mer om apper for smartteknologi på Datateknisk utstyr.

Læremidler

Statped produserer noen læremidler for svaksynte og blinde som er omfattet av opplæringsloven. Man kan motta lærebøker i punktskrift, som elektronisk tekst-bok (i Word-format), som DAISY lydbok eller DAISY fulltekstbok. I noen tilfeller kan en motta bøkene i flere av disse formatene. Skolen sender inn bestilling til Statped, i henhold til frister som er oppgitt på statped.no. Det finnes også tilleggshefter (eks. figurhefter med taktile illustrasjoner og grafer) som en kan få som supplement til de elektroniske bøkene. Det er viktig å reflektere over i hvilke situasjoner det er mest hensiktsmessig å velge bøker i papir og/eller i elektronisk form. Behovene er svært ulike fra elev til elev og vil variere ut fra undervisnings- og livssituasjon. Det finnes også andre læremidler, som spill, hjelpemidler til bruk i kroppsøvingsfaget, matematikkfaget m.m. Disse kan du lese mer om på Statped sine hjemmesider, og noe av det kan bestilles i Statpeds nettbutikk.

For studenter i høyere utdanning er det Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek som står for produksjon av pensumlitteratur. En student som er svaksynt eller blind, har produksjonsrett hos NLB. Vedkommende sender selv inn pensumlister og får bøkene produsert, hovedsakelig i DAISY fulltekst-format. For å sikre at litteraturen er på plass før studiestart, er det viktig at bestillingene sendes inn så snart pensumlistene er klare (se høyere utdanning).

Som elev, student og arbeidstaker har man rett til tilrettelegging på skole, studiested og på arbeidsplassen, slik at man skal kunne utføre sine daglige gjøremål på lik linje med andre. Se artikler om skole, høyere utdanning og arbeidsliv for ytterligere informasjon.

Assistanseordninger

Personer med synsvansker kan ha behov for praktisk bistand til gjøremål i hverdagen. Dette gjelder i skole, utdanning, jobb, frivillig arbeid og i fritiden. Det finnes ulike assistanseordninger som skal fremme selvstendighet og likestilling for blinde, svaksynte og andre grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Formålet med ordningene er å yte bistand til oppgaver det langt på vei er umulig å utføre med nedsatt syn, eller å avlaste med oppgaver som er spesielt tid- og energikrevende. Her ser vi litt nærmere på ordningene rundt lese- og sekretærhjelp, funksjonsassistanse og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Lese- og sekretærhjelp

Dette er en ordning som forvaltes av NAV Hjelpemiddelsentral. Ordningen gjør at en person som er svaksynt eller blind, får bistand til å utføre skrive- og leserelaterte oppgaver i dagligliv, jobb eller utdanning. Personen velger selv hvem som skal assistere, og lønn utbetales på bakgrunn av innsendt honorarskjema til NAV.

Til arbeid og utdanning får man tilskudd til de timer man har behov for, mens ordningen har noen begrensninger for privat bruk, og i politisk eller organisatorisk arbeid. Mange opplever dette som en god ordning, som har gjort det mulig å fullføre utdanning og komme ut i, eller beholde jobb.
Se Lov om folketrygd, kapittel 10-7, med forskrifter, for nærmere detaljer.

Video: Lese- og sekretærhjelp

Funksjonsassistanse

Denne ordningen er tilknyttet arbeidslivet, og administreres av NAV Hjelpemiddelsentral. Personer med nedsatt funksjonsevne kan søke om å bli en del av denne ordningen. NAV estimerer sammen med arbeidstaker og arbeidsgiver antatt timebehov. Vedtaket evalueres jevnlig, og kan justeres etter behov. I en slik ordning bistår assistenten med praktiske oppgaver, som eksempelvis ledsaging, synstolking m.m. I og med at lese- og sekretærhjelpsordningen eksisterer, kan ikke assistenten bistå med lese- og skriverelaterte oppgaver. Ordningen kan administreres ved hjelp av en assistansetilrettelegger, som eksempelvis Prima, HAV, Stendi, Heimta eller Uloba. Besøk deres hjemmesider for ytterligere informasjon om administrering av ordningen.

Video: Funksjonsassistanse (arbeidsgiver)

Video: Funksjonsassistanse (arbeidstaker)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Denne ordningen forvaltes av den enkeltes bostedskommune, og er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. BPA er ikke en rettighet med mindre man har et assistansebehov som overstiger et visst antall timer pr. uke. Kommunene har dog en plikt til å tilby kommunale tjenester organisert som BPA, og mange personer med synsnedsettelser har tilbud om en slik ordning, til tross for at assistansebehovet i mange tilfeller ligger under de grenseverdier som er satt. BPA er en ordning hvor assistansen er knyttet til oppgaver vedrørende fritid og hjemmesituasjon. Eksempler på oppgaver er sosiale aktiviteter, trening og annen fysisk aktivitet, husarbeid, matlaging m.m.

De som får innvilget BPA, er enten selv arbeidsledere, eller en nærperson kan være fungerende arbeidsleder. Personer under 18 år trenger en fungerende arbeidsleder. Mange velger foreldre til denne funksjonen. Med BPA velger arbeidsleder hvor assistansen skal utføres, hvem som skal utføre assistansen, til hvilket tidspunkt, og hvilke oppgaver man ønsker assistanse til. Man kan enten velge å bruke en BPA-tilrettelegger (eksempelvis HAV, Stendi, Prima eller Uloba) som formell arbeidsgiver for assistentene, eller kommunen kan ha arbeidsgiverfunksjon.

Video: BPA