Fysisk tilrettelegging

En god tilrettelegging av fysisk miljø for personer med synsvansker bygger ned barrierer og gir gode forutsetninger for selvstendig ferdsel, oppgaveløsning og frihet til å gjøre egne valg. Mangel på tilrettelegging skaper unødvendige hindringer. Det kan i seg selv gi miljøskapte funksjonsvansker.

Tilrettelegging av fysisk miljø gjelder alle arenaer en befinner seg på; i hjemmet, barnehagen, skolen, fritidsklubben, på studiested, idrettsplassen, arbeid, osv.   

Personen må bli kjent med de omgivelser en skal ferdes i for å bli trygg. En må lære veien til nærbutikken eller fritidsklubben og gjøre seg kjent i barnehage, skole og på arbeidsplass.   

Gjennom tilrettelegging av fysisk miljø vil personer med synsvansker oppnå bedre oversikt, økt tilgjengelighet og bedre sikkerhet.

Deler av tilretteleggingen ivaretas gjennom statens regler for universell utforming. Det forhindrer ikke at en også må tenke individrettede tiltak. 

Bedre oversikt

Lyd og akustikk 

Personer med synsvansker bruker lyd og akustikk aktivt for å skaffe seg informasjon om omgivelser, personer og hendelser. Støy gjør det vanskelig for alle å oppfatte hva som blir sagt.  

Mange bruker også resonans (ekko) fra objekter som vegger, vindusflater og møbler som hjelp i orientering.   

Vær bevisst på store fellesområder, som kan gi mye romklang. Bruk om mulig støyisolerende skillevegger. 

Bruk av tepper og gardiner demper støy. Tepper og tekstiler kan være problematisk for personer med allergi. Drøft dere fram til akseptable løsninger for alle.   

Video: Betydning av god akustikk

Video: Bakgrunnsstøy

Belysning, kontrastmerking og objektstørrelser 

Video: Vurdering av lysbehov

Tilpasset belysning er nødvendig for selvstendig visuell navigasjon og for å lese tekster eller identifisere objekter i omgivelsene. Når vi skal lese skilt innen- eller utendørs, vil lysforskjellene (luminansforskjellene) mellom tekst og bakgrunn, sammen med tekstens størrelse, avgjøre lesbarheten. Tilsvarende vil vår evne til å se merkede fareområder på trappeneser være avhengig av tilfredsstillende lysforhold, og høy kontrast mellom farefelt (bred hvit eller svart stripe langs øvre trappekant) og bakgrunn (trappens lys- eller mørkhet). 

Vær oppmerksom på at bruk av fargede objekter alene ikke er nok. Dette skyldes at noen personer med synsvansker ikke kan skjelne (godt) mellom farger. Men også fargede felter har svart-hvitt-komponenter, så det er mulig å måle seg fram til om disse tilfredsstiller synlighetskravene regelverket stiller krav om.   

Noen personer med synsvansker er avhengige av høye lysnivå for å kunne oppdage kontrastforskjeller, mens andre foretrekker lave eller midlere lysnivå. I og med at preferansene er så ulike mellom individer, vil en generell anbefaling om utforming og tilrettelegging av belysningen ikke passe for alle. Derfor er det også nødvendig å supplere dette med individrettede tiltak. Se Synsfunksjon

Generelt gjelder at en benytter jevn og god belysning i oppholdsrom, klasserom, gangarealer, på toalett m.m.  

Tilpass belysningen til de behov som foreligger. I og med at lysbehovet endrer seg med de oppgaver som utføres, vil muligheter for regulering av lysnivå være en fordel.  Lysskjerming i form av persienner eller gardiner er ofte nyttige for å hindre motlys (blending).  

God tilgjengelighet og bedre sikkerhet

Video: Å være føre var

God tilgjengelighet skal samtidig sikre trygg ferdsel.

Noen områder krever spesiell varsomhet. Her skiller vi mellom oppmerksomhetsfelt og farefelt. Oppmerksomhetsfelt brukes der en ønsker å påkalle oppmerksomhet, eksempelvis foran heis, resepsjon, møterom eller ved kryssende gangbaner. Farefelt angir merking av områder der det er lett å skade seg, hvis en ikke utviser forsiktighet. Eksempelvis er det behov for god visuell og taktil merking av trapper, fotgjengeroverganger, høydeforskjeller i gangbanen osv.

Ledelinjer er å anse som «fredede» områder. Ledelinjer er ment å være en rettesnor under ferdsel. Se Mobilitet og orientering.   

Nyttige tips

Hold orden på sekker, klær, inventar, kjøkkenutstyr m.m. 

Møbler, leker, pedagogisk materiell m.m. bør ha sine faste plasser. Bord og stoler settes alltid på plass etter bruk.

Merk garderobeplasser, dører, hyller og lekekasser taktilt og visuelt slik at de blir lettere å finne. Bruk punktskrift, merkeknotter eller opphøyde figurer med varierende overflatestruktur for merking.  

Video: Holde orden

Eksempel på et oppmerksomhetsfelt som markerer en trapp opp. Feltet består av horisontale streker, som stikker opp fra gulvet.
Oppmerksomhetsfelt
Eksempel på et farefelt som markerer en trapp ned. Feltet består av mange små sirkler, som stikker opp fra gulvet.
Farefelt

Ha tydelige taktile merkinger (for eksempel med gummi- eller metallknotter på gulvet) og bruk farge- eller svart-hvitt-kontraster på farlige områder (trappetrinn, stolper, lekeapparat m.m.). 

  • Det bør være sammenhengende rekkverk i trappoppganger 
  • Ha matter foran dører som hjelp til orientering
  • Bruk naturlige eller kunstige ledelinjer

Taktil og visuell merking av herretoalett

Inngangsparti med glassdører som åpnes automatisk av bevegelsessesensorer. Glasset er markert med logoer og streker, så de er mer synlig.
Merking av glassdører
Et fortau av asfalt, med brostein felt ned i bakken, som kan fungere som ledelinje.
Ledelinje
Flislagt gulv innendørs, med forskjeliige taktile og visuelle markeringer.
Ledelinje