Fritid

Aktiviteter i idrettslag, på korøving, i sjakklubben, i samtalene blant medelever i skolekantina osv., bør ha et mål om at alle skal delta på lik linje. For å finne gode løsninger er det viktig med dialog og medvirkning fra de de det angår.

Deltagelse og gjennomføring

Om du som skitrener får spørsmål fra en med synsnedsettelse om hun eller han kan delta, hva svarer du da? Forhåpentligvis sier du ja, men det er kanskje med en viss usikkerhet du tar fatt på jobben. Her kan en ta lærdom fra et eksempel hentet fra en TaeKwon-Do-klubb. Treneren fikk spørsmål fra en ung mann som er blind om hans synsvanske ville være til hinder for å trene sammen med dem. Treneren ga et offensivt svar. Han sa: «Det vet vi ingen ting om, men vi prøver».

Både foreldre, ledere og andre bør motivere barn, ungdommer og voksne til å delta på ulike fritidsaktiviteter. Det verste som kan skje, er at de finner ut at aktiviteten ikke er særlig spennende eller egnet. Kanskje trengs det noen tilretteleggingstiltak, og kanskje må man tenke nytt og mer kreativt. Mye handler om struktur, og om å jobbe godt med forberedelser. Det er en fordel at både personen med synsvansker og de som arrangerer aktiviteten, har en tydelig oppfatning av hva som skal skje, og at man har en plan for hvordan man takler uforutsette situasjoner.

Video: Samarbeid er utviklende

Video: Inkludert

Video: Favorittaktiviter

Video: Inkludering i idrettslaget

Video: Magnus på skitrening med ledsager

Også den ikke-organiserte delen av fritiden er en viktig arena. Selv om det kan være utfordrende å planlegge og strukturere denne arenaen, er det viktig å legge opp til at en person med synsvansker kan beherske nye situasjoner på egen hånd, og være inkludert og deltagende, på lik linje med andre, i ulike sosiale situasjoner. Å vite at det når som helst er mulig å ta bussen for å besøke venner, gå på butikken for å handle, eller bare gå en tur i skogen alene, vil kunne bidra til god livskvalitet og gi en følelse av mestring og selvstendighet.

Be om hjelp, ta imot hjelp, og holdninger fra folk i omgivelsene

Hvordan en selv opplever aktivitetene, er i stor grad avhengig av gode holdninger fra folk en møter og veiledning fra venner, lærere, foreldre og andre. Opplevelsen vil også være avhengig av de ferdigheter en har tilegnet seg gjennom opplæring i mobilitet, ADL og andre kompenserende teknikker. Se Mobilitet og orientering og ADL

Det vil forekomme situasjoner hvor en er avhengig av bistand fra andre, for eksempel når en skal finne klær med farger som matcher hverandre i en klesbutikk. En del av det å være selvstendig innebærer å kunne be om, og ta imot, hjelp fra andre. Dette handler om å kjenne sitt eget behov for assistanse, og å sørge for at man mottar hjelp på en måte man selv er komfortabel med.

Video: Mine hobbyer gir meg energi

I noen tilfeller kan en oppleve å få mere hjelp enn det en selv har bedt om, i andre tilfeller får en den hjelpen en trenger. Det kan også forekomme situasjoner der hjelperen misforstår og ikke skjønner at personen med synsvansker er mer selvstendig enn det som er forventet. Et eksempel på dette er når en person med sterkt innskrenket synsfelt har problemer med orienteringssynet og trenger hjelp inn på bussen, men kan sette seg for å lese avisen. Se Synsfunksjon.

Hjelpemidler og tilrettelegging

Av og til kan det være behov for å bruke noen hjelpemidler, eller å gjøre noen andre tilretteleggingsgrep for at aktiviteten skal kunne gjennomføres. Det finnes mange typer hjelpemidler, ordninger og tilretteleggingstiltak som kan bidra til at aktivitetene blir mulige, eller enklere, å gjennomføre. Her nevnes noen eksempler.

  • Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA). Denne ordningen forvaltes av hver enkeltes bostedskommune, og er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Se Hjelpemidler, læremidler og assistanse.
  • Hjelpemidler som gjør det mulig å delta i enkelte typer ballspill (lydball/ball med sterke farger, tydelig banemerking ved hjelp av kontrastfarger).
  • Mikrofonanlegg som kan brukes til kommunikasjon med ledsager i ulike aktiviteter (eks. orientering, langrenn, slalåm osv).
  • Tilgang til sangtekster i punktskrift for blinde kormedlemmer. Det finnes noter i punktskrift som kan være aktuelle når en skal lære en ny melodi eller et musikkstykke. Se Punktskrift
  • Datatekniske hjelpemidler gjør det mulig for personer som ikke kan nyttiggjøre seg innhold på skjerm, å kommunisere på virtuelle flater. Her kan datamaskin
  • med skjermleser og leselist og smart-teknologi med integrert skjermleser nevnes som eksempler. Se Datateknisk utstyr.
  • En tandemsykkel gjør det mulig å dra ut på sykkeltur som alle andre, under forutsetning av at man har med seg en ledsager som kan styre sykkelen.