Arbeidsliv

I en undersøkelse om arbeidstakere med synsnedsettelse gjort av to forskere ved SINTEF teknologi og samfunn i Trondheim (2014) skriver de; «At man har redusert syn betyr ikke at man har redusert arbeidsevne».

«Når man er i jobb er det viktig å være åpen om synshemming og behov – og hva man ikke har behov for. Det fjerner usikkerhet hos kolleger samt barrierer begge veier i forhold til å be om og å tilby hjelp. Det vil lette integrasjonen ikke bare i arbeidskulturen, men også i det sosiale fellesskapet. Det er den synshemmede som er ekspert på det å være synshemmet – det betyr i mange tilfeller at det er den synshemmede som må ta det første skrittet når det gjelder å øke kunnskapsnivået om synshemming hos sine kolleger»

(Kvernberg Andersen & Skarholt, 2014).

Noen forslag til deg som arbeidstaker

For de fleste arbeidsgivere er det å ha en ansatt med nedsatt syn en ny situasjon. Det betyr at arbeidsgiveren vil ha behov for mye informasjon i startfasen av arbeidsforholdet. Noe informasjon kan arbeidsgiveren selv oppsøke på Internett, eller han/hun kan få generelle tips til god tilrettelegging fra NAV og andre instanser, men den viktigste informasjonen om deg, din synsvanske og dine tilretteleggingsbehov er det bare du som kan gi.

• Hvis du opplever at kollegene ikke tar kontakt, eller trekker seg unna, er det sannsynlig at de gjør det fordi de er usikre på hvordan de skal omgås en som er svaksynt eller blind. Det beste for dem er i mange tilfeller at du hjelper dem med å ufarliggjøre situasjonen.
• Mange arbeidstakere har god erfaring med å fortelle litt om sin synsvanske i plenum, for eksempel på et avdelingsmøte, og oppfordre kollegaer og andre til å stille de spørsmålene de har.
• God fysisk tilrettelegging bidrar til selvstendighet og mestringsfølelse. En kan i stor grad forvente universell utforming og tilgjengelighet på arbeidsplasser, men ofte kan du som arbeidstaker også ha behov for individuell tilrettelegging. En konstruktiv dialog med arbeidsgiver er en forutsetning.
• Tilretteleggingen kan også innebære:
  • å lære mobilitetsruter på arbeidsplassen,
  • merking med punktskrift eller tydelig visuell merking av rom og redskaper en skal bruke i løpet av arbeidsdagen,
  • kontrastmerking av søyler, glassflater o.l.
  • hensiktsmessig møblering,
  • fast plassering av gjenstander,
  • valg av arbeidsplass (på kjøkken, i arbeidsfellesskap, på kontor), m.m. Se Fysisk tilrettelegging.

• Som arbeidstaker kan du få rådgivning med tanke på fysisk tilrettelegging og egnede hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral. Se Hjelpemidler, læremidler og assistanse.
• Dersom fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler ikke er tilstrekkelig, enten permanent eller i en overgangsperiode, kan du søke NAV om assistansetjenester som kompenserer for dette. Her kan funksjonsassistanse til praktiske oppgaver og lese- og sekretærhjelp til oppgaver som involverer lesing og skriving nevnes som eksempler. Se Hjelpemidler, læremidler og assistanse.

Noen forslag til deg som arbeidsgiver

• For deg som arbeidsgiver er det viktig å gjøre deg kjent med noen av de utfordringene som møter mennesker med synsnedsettelse i hverdagen. Se synsfunksjon, kroppsspråk, kjøreregler, synstolking.
• Det er nødvendig at du tilegner deg oversikt over arbeidstakerens behov for hjelpemidler og tilrettelegging og hvilken veiledning arbeidsplassen kan få fra ulike hjelpeinstanser. Se Datateknisk utstyr.
• Som arbeidsgiver bidrar du til å skape et godt arbeidsmiljø ved å utfordre ansatte til å engasjere seg og til å delta sosialt på arbeidsplassen.
• Alle har ansvar for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø.
• På arbeidsplassen er det viktig å ha grunnleggende kjennskap til hvordan man omgås personer med synsvansker. Se Kjøreregler, Synstolking, Mobilitet og orientering.
• God tilrettelegging for arbeidstakere med synsvansker gir som regel gode miljøbetingelser for alle medarbeidere. Se Fysisk tilrettelegging.
• Langsiktige planer skaper forutsigbarhet og gode arbeidsbetingelser for alle arbeidstakere.
• Dersom en har behov for å gjøre utbedringer for at arbeidsplassen skal være funksjonell for alle, kan en søke NAV om tilretteleggingstilskudd for dokumenterbare utgifter.
• Organisatorisk og sosial tilrettelegging, som for eksempel felles lunsjtid, kan bidra til inkludering og godt arbeidsmiljø.
• Gode systemer, tilpasning av- og tilgang til IKT-hjelpemidler, er viktig for gjensidig informasjon. Se Datateknisk utstyr.